Musikerne Merethe Vadstein Welle og Svein Westad er i år tilknyttet Nepal Music Center gjennom en Fredskorps-utveksling. I Nepal samarbeider Rikskonsertene med Universitetet i Agder og Fredskorpset, blant annet gjennom Nepal Music Center.
Her er Svein Westads brev til oss fra Nepal:
Nepal Music Center som arbeidssted
Etter å ha jobbet som musikklærer et halvt år i Fredskorpsets utvekslingsprogram mellom Universitetet i Agder og NMC, har Merethe og jeg som første utsendte vært gjennom en prosess med tilpasning til det nepalske samfunnet. Vi har følt oss som pionerer i dette prosjektet, og en god del korrigeringer har vist seg å være nødvendig i forhold til de oppsatte planene. Ikke minst utreisetidspunktet: Vi kom i august – september, i forkant og midt inne i en lengre feiring av religiøse høytider, hvor studentene ved skolen var fraværende i 5-6 uker! Det ga oss en utsettelse av undervisningen, men samtidig ekstra god tid til forberedelser og til å oppleve noe av landets kultur, både i Kathmandu og ute i landdistriktene. Etter hvert som vi ble kjent med ledelsen og med kollegene ved skolen, opplevde vi stadig mer av den vennlighet, hjertevarme og inkludering som kjennetegner nepalerne. Det har ført oss inn i et sosialt miljø som de fleste norske institusjoner vil misunne oss – også forholdet til studentene er enestående positivt og engasjerende. Skolen underviser i både østlig og vestlig sang, musikk og dans – her kan studentene lære nepalsk folkedans, salsa og hip hop dans, og velge mellom en rekke østlige og vestlige instrumenter: Tablas, bambusfløyte, nepalsk sarangi (fele) og madal (nepalsk tromme), så vel som rock gitar, slagverk og piano. Merethe underviser i vestlig sangteknikk, jeg underviser i murchunga – den nepalske munnharpa.
Foruten å undervise i musikk og sang, er en viktig del av virksomheten vår musikalske aktiviteter. Vi presenterer norsk musikk, deltar i workshops sammen med sangere og musikere herfra, og holder konserter både på musikksenteret og ute på spillesteder i Kathmandu. Forleden ble vi invitert til å delta på en konsert sammen med nepalske musikere i toppklasse, deriblant flere av dem som for noen år tilbake var med Knut Reiersrud og Hans Fredrik Jacobsen på innspillingen av Himalayan Blues – et av Rikskonsertenes prosjekter her i Nepal. Jeg hadde gleden av å spille seljefløyte solo, i dialog med bansuri-bambusfløyte – en flott musikalsk opplevelse som også begeistret publikum! Munnharpa går godt inn i de fleste sammenhenger, av og til som perkusjonsinstrument, som er en del av tradisjonen her, men også i melodiske partier. Merethes stemme og utrolige improvisasjoner vakte stor oppsikt, når hun gikk inn i dialoger med sarangi og bansuri-fløyte i østlige toner!
En annen viktig oppgave er å delta i innsamlingsarbeid av folkemusikk- og sangtradisjoner ute i distriktene, for å bygge opp et folkemusikkarkiv ved senteret. Mitt område blir øst i landet, der det finnes enkelte rester av en nesten forsvunnet tradisjon på munnharpe av metall og av bambus. Jeg har besøkt et par områder i Ilam-distriktet og gjort opptak med noen av de som fortsatt kan kunsten. Selv om den gamle spillestilen knapt er å finne, har bruken av instrumentet blitt ganske populært i nyere innspillinger av folkemusikk. Det er ikke uvanlig å høre noen spinkle toner fra en murchunga i moderne utgaver av folkemusikk- og sanger, som er uhyre populære og faktisk spilles mer i radio enn både indisk og vestlig popmusikk! Merethe ser fram til en studietur til Karnali, et avsidesliggende område i vest, hvor de må gå i flere dager med bærere for å komme fram til en dal med landsbyer der det finnes en spesiell sangtradisjon.
Ledelsen ved senteret er dyktige til å legge musikkarrangement til skolen. Det går knapt en uke mellom hver gang det arrangeres konserter med kjente musikere, både fra Nepal og fra India, foruten at gjester fra Norge kommer på besøk med jevne mellomrom. Dette har skapt en god PR for senteret, og media dekker det meste av det som skjer her. Nylig feiret NMC 4 års virksomhet med et heldagsprogram, der moderne og klassisk musikk, sang og dans vekslet i et innholdsrikt og dyktig gjennomført program – til stor glede og tilfredshet både for studentene og for oss lærere!
Etter snart et halvgått år i Nepal, føler vi oss blant venner hvor vi enn er. Selv om vi strir med å lære språket og nok må ty til engelsk i samtalenes løp mange ganger, er det bestandig lett å omgås folk her. Vi har blitt med i mange sosiale sammenhenger, som feiring av religiøse høytider, bryllup og andre spesielle begivenheter. Med sine mer enn seksti folkegrupper, er Nepal et utrolig mangfold av tradisjoner og kulturer. Vi kommer nok bare til å få enkelte innblikk i alt dette mangfoldet, men kommer likevel til å komme tilbake til Norge med en god ballast av kunnskaper om dette fantastiske landet.
Svein Westad