Klikk for mer informasjon
- Hvilke mål skal skolekonsertene realisere?
- Verdibasert produksjon og evaluering
- Skolekonserter i videregående skole
- Bruk konserten!
- Produksjonsstrategi
- Konsertdramaturgi
- Kompetansekartlegging
- Skolekonserten som estetisk læreprosess
- Utøverens identifisering med skolen
- Adaptasjon av skolekonserter
- Samarbeid og partnerskap i skolens musikkundervisning
- Er Rikskonsertenes skolekonserter monologiske eller dialogiske?
- Kvalitet i tverrkunstnerisk program
- Grunnlag og kriterier for seleksjon av program
- Musikerens formidling og barnets opplevelse
- Skolens kompetanse til å motta kunst
- Skolens og kulturlivets kunstpedagogikk
- Skolekonsertenes informasjonsmateriell
- Musikklabben
- Musikkverksted
- Elever som arrangører
- Kulturkontaktens rolle
Til toppen
Hvilke mål skal skolekonsertene realisere?
DKS skal bidra til å realisere skolens læringsmål gjennom kunstpedagogiske og instrumentelle virkemidler. Samtidig har kulturfeltets leverandører i DKS (herunder Rikskonsertene) også andre kunstfaglige, kulturfaglige og kulturpolitiske mål for sin virksomhet. Hvordan balanseres disse målsettingene opp mot hverandre i den operative virksomheten? En sammenlignende analyse av Rikskonsertenes målsettinger for skolekonsertvirksomheten sett i forhold til målsettingene for DKS.
Til toppen
Verdibasert produksjon og evaluering
Rikskonsertenes Programråd har etablert en modell for evaluering basert på prinsippene i Ønskevist-modellen. Dette verdisystemet definerer på mange måter hva som er god kvalitet i skolekonserter (-produksjoner). Det ville være naturlig at produksjonsprosessene også forholder seg til de samme verdiene. I hvilken grad er dette tilfelle, og hvordan vektlegges de ulike verdiene (kvalitetene) i et utvalg produksjoner?
Til toppen
Skolekonserter i videregående skole
Hvordan fungerer skolekonsertene og andre typer DKS-produksjoner i videregående skole (VGS)? I hvilken grad produseres det egne VGS-produksjoner, og i hvilken grad gjenbrukes disse? I hvilken grad benyttes (gamle) ungdomsskoleproduksjoner, bearbeides disse for VGS eller ikke, og evt. hvordan bearbeides de? Hvilken rolle kan Rikskonsertene (og andre nasjonale aktører) spille i forhold til utvikling og sikring av kvalitet på DKS-tilbudene for VGS? Bør Rikskonsertenes Programråd for grunnskoleproduksjoner også omfatte VGS-produksjoner, eller bør det opprettes et eget programråd for VGS-produksjoner? På hvilken måte er skolekonsertene og andre DKS-tilbud forankret i VGS læreplaner?
Til toppen
Bruk konserten!
Ny bok og websider med tips om hvordan lærere kan bruke konserten i forbindelsen med undervisningen, i for- og etterkant av konsertbesøket og i en tverrfaglig sammenheng. Forslag om ulike pedagogiske opplegg - med utgangspunkt i Kunnskapsløftet - som kan brukes i konsertinformasjoner (papir eller ksys). Forslagene kan også overføres til bruk i andre kunstfag. Hvordan blir boken tatt i mot i skolen (hos lærerne) og i fagmiljøene? Hvilken utbredelse og bruk har boken fått i norske skoler? Hvilken nytteverdi har boken for ulike brukergrupper? Er overføringsverdien til andre fag til stede? Hvordan kan boken videreutvikles? Hvilke andre virkemidler kan fremme bokens intensjon? Hvilken effekt har boken og tenkningen bak boken gitt hos de skolene som har tatt den i bruk? Kan prinsippene og arbeidsmodellene overføres til andre (estetiske) fag og/eller videregående skole? Hvilke endringer er nødvendig for at Bruk konserten! skal kunne fungere like bra i andre fag eller tverrfaglige prosjekter og/eller videregående skole?
Til toppen
Produksjonsstrategi
Hvordan arbeider (skole)konsertprodusenter i forhold til ulike variabler som sjanger, orkester- og ensembletyper, konsertformater, målgrupper, arenaer, osv? Hvordan tenker de strategisk i forhold til planlegging og dynamisk tilpasning av produksjonsprosesser, å skape rom for kommunikasjon og kreativ samhandling innenfor stramme økonomiske og tidsmessige rammer? Hvordan definerer de sin rolle i forhold til utøvere, og hvordan forholder de seg til utøvere som er negative til produsenter i utgangspunktet? Hvordan ser produsenter på kunstnerisk kontroll og styring i forhold til bruk av spesialkompetanse som regissører, instruktører, komponister, arrangører, scenografer, koreografer, lys- og lydteknikere, osv? Hva slags strategiske verktøy har de i verktøykassen sin?
Til toppen
Konsertdramaturgi
Hva kjennetegner konsertdramaturgi i forhold til teaterdramaturgi? Hvilke typer konsertdramaturgi er utbredt i skolekonsertproduksjoner, og hva er fordeler og ulemper med disse? Hvor står konsertdramaturgien i en tekstuell, paratekstuell og kontekstuell sammenheng? Casestudier av et (lite) utvalg produksjoner, med vekt på intensjoner, valg og løsninger. Hvilke begrunnelser ligger bak valg av dramaturgi, og hvilke grep er tatt for å tydeliggjøre dramaturgien? Hvilken kompetanse forutsettes hos utøvere og bidragsytere for å lykkes realisere intensjonene?
Til toppen
Kompetansekartlegging
Hvilke typer kompetanser tas i bruk i en produksjonsprosess? Hvordan finner vi ut hvilke typer kompetanser vi trenger? Hvilke typer kompetanser kan vi forvente å finne hos ulike typer aktører og profesjoner? Hvordan kan vi analysere behovet for kompetanse, og velge rett kompetanse til en gitt situasjon? Hvordan forholder utøvere og produsenter seg til bruk av egen og andres kompetanse i en produksjonsprosess? Casestudie av produksjon rettet mot barn og unge i skolen eller det offentlige rom.
Til toppen
Skolekonserten som estetisk læreprosess
Hvordan fungerer konsertmodeller med eller uten eksplisitte prosesser (pålagt forarbeid) som estetiske læreprosesser? Hvordan utnyttes potensialet i skolekonsertene som basis for estetiske læreprosesser? Hvilke kvaliteter ved skolekonsertene har størst betydning for de estetiske læreprosessene? K06 sier at ”eleven skal kunne gjøre rede for musikkopplevelsen” (læringsmål). Hvordan kan pedagogisk og kunstnerisk etterarbeid styrke den estetiske læringsprosessen? Kan Rikskonsertene (DKS) på noen måte hjelpe/veilede eleven/læreren i dette arbeidet? Hvordan formulerer og utveksler elevene sine erfaringer fra skolekonserter? Hvordan tilrettelegger skolen for dette? Hvilken kompetanse bør lærerne ha i dette arbeidet?
Til toppen
Utøverens identifisering med skolen
Utøvere (kunstnere) på besøk i skolen (for eksempel som leverandør av kunstopplevelser i DKS) forventes å identifisere seg med skolens prosjekt (slik det er uttrykt i Kunnskapsløftets generelle del), og dermed også lærerrollen med tilhørende normer for atferd, prinsipper for læring, osv. I hvilken grad identifiserer utøvere seg med skolens prosjekt? Hvordan betrakter utøverne seg selv i forhold til lærerollen? I hvilken grad kjenner utøverne til skolens læringsplan? På hvilke måter kan ansvarlig leverandør (for eksempel produsenter) bidra til å styrke bevisstheten om dette? Hvilke konsekvensene bør dette ha for utøverne (produksjonene)?
Til toppen
Adaptasjon av skolekonserter
Skolekonserter adapteres (tilpasses) målgruppen hva angår form, innhold og formidling med mer. Rikskonsertene tilbyr som hovedregel konserter til hele barnetrinnet under ett (det samme med ungdomstrinnet), mens øvrige leverandører i DKS leverer til spesifikke alders-/klassetrinn (evt. bestemmer skolene selv hvem som skal motta tilbudet). Hvilke begrunnelser har RK for sin generelle policy i dette spørsmålet? Hva er fordeler og ulemper ved RKs modell? Hvilke krav stiller RKs modell til utøverne og produksjonene? Hvordan fungerer RKs modell i skolen? Hvorfor velger ikke andre leverandører samme modell?
Til toppen
Samarbeid og partnerskap i skolens musikkundervisning.
KOM-prosjektet i Rogaland/Hordland og Trøndelag. Hva kan Rikskonsertene bidra med i denne typen prosjekter? Hvordan ivaretar DKS forholdet mellom ”happenings” og faglige prosesser? Erfaringsinnsamling og refleksjon omkring ulike DKS-tilbud av begge kategorier.
Til toppen
Er Rikskonsertenes skolekonserter monologiske eller dialogiske?
Ref. NIFU STEPs evaluering av DKS. Hvordan kan tilsynelatende monologiske konserter være dialogiske og motsatt? Bruk av elevmedvirkning i konsertene. Bruk av forprosesser (og etterarbeid) i konsertmodellene. Kunstnerisk kvalitet i dialogiske konserter. Pedagogisk kvalitet i monologiske konserter. Hvor står de monologiske og dialogiske konsertene i forhold til en estetisk læringsprosess?
Til toppen
Kvalitet i tverrkunstnerisk program
Fordeler og ulemper ved bruk av tverrkunstneriske program (polyestetikk og multimodalitet) i forhold til kunstnerisk kvalitet og skolens nytteperspektiv. Hva er motivene bak økningen av tverrkunstneriske program? Hvordan sikre at tverrkunstneriske program holder kunstnerisk kvalitet? Framelsker DKS tverrkunstneriske modeller? Konformerer DKS skolens formidlingsmodeller?
Til toppen
Grunnlag og kriterier for seleksjon av program
I Rikskonsertenes skolekonsertordning og DKS for øvrig er det stort sett produsenter og koordinatorer som velger ut hvilke program (produksjoner) som skal bli engasjert (produsert) til skolekonsertturnéer. Idéer og forslag kommer inn på mange ulike måter, og veies opp mot egne idéer og kulturpolitiske føringer. Stikkord: bekjente, kollegaer, nettverk, konsertbesøk, auditions, media, DKS-kataloger, Skolekonsertkatalogen, DVD-samlinger, osv. Hvilket grunnlag og hvilke kriterier bygger de sine valg på? Hvilken kompetanse bør de ha for å gjøre dette arbeidet? Hvilke referanser bruker de? Hvilken betydning og vekt har Programrådets anbefalinger?
Til toppen
Musikerens formidling og barnets opplevelse
Musikere og produsenter har en idé og intensjon bak sitt program. Idé og intensjon uttrykkes i informasjonsmateriale (konsertinformasjoner, nettsider) og presentasjoner på kulturtorg og lignende. En annen sak er hvordan mottakerne opplever dette. Stemmer intensjon og resultat overens? Hvis nei – hvorfor ikke? En sammenlignende studie av informasjon og forventinger versus musikernes formidling og elevenes og lærernes opplevelser av et utvalg skolekonserter.
Til toppen
Skolens kompetanse til å motta kunst
Skolen mottar kunstnerne, elevene mottar kunsten. Hvilke kompetanseområder er relevante i denne sammenheng? Hvordan er samspillet mellom kompetanseområdene? Hvordan underbygger kompetanseområdene formidlingssituasjonen? Hvordan underbygger kompetanseområdene opplevelsen?
Til toppen
Skolens og kulturlivets kunstpedagogikk
Hvordan samsvarer skolens og kulturlivets kunstpedagogikk? Om skolens og kulturlivets (kunstnerens) oppdrag, rolle og pedagogikk. Belyse aspekter ved prosesser med kunst i skolen (som for eksempel kontinuitet, ansvar, fleksibilitet og refleksjon).
Til toppen
Skolekonsertenes informasjonsmateriell
Hvordan benyttes Rikskonsertenes informasjonsmateriell?
Hvilke kvaliteter er karakteristisk for materiellet?
Hvordan er materiellet sammenlignet med andre DKS-leverandørers materiell?
Hvordan fungerer tekstinformasjon via web (KSYS) kontra informasjon via papir/post?
Hvordan fungerer mediafiler i webløsninger (KSYS) kontra CD/post?
Hvordan fungerer informasjon via epost kontra vanlig post?
Til toppen
Musikklabben
1) Evaluere nettsiden om rock i Musikklabben gjennom -
o Egen bruk (enkeltvis / grupper)
o La et utvalg elever bruke og evaluere nettsiden (ref. spørreundersøkelse Gjettum skole)
o La et utvalg lærere bruke og evaluere nettsiden
2) Evaluere annen valgfri nettside i Musikklabben gjennom -
o Egen bruk (enkeltvis / grupper)
o La et utvalg elever bruke og evaluere nettsiden (ref. spørreundersøkelse Gjettum skole)
o La et utvalg lærere bruke og evaluere nettsiden
3) Sammenlignende evaluering av rocksiden opp mot andre Musikklabb-sider gjennom -
o Egen bruk (enkeltvis / grupper)
o La en spesialist / et utvalg spesialister evaluere (på oppdrag)
Til toppen
Musikkverksted
1) Evaluere nettsidene Musikkverksted gjennom -
o Egen bruk (enkeltvis / grupper)
o La et utvalg elever bruke og evaluere nettsidene (ref. spørreundersøkelse Gjettum skole)
o La et utvalg lærere bruke og evaluere nettsidene
2) Sammenlignende evaluering av Musikkverksted opp mot andre Musikklabben gjennom -
o Egen bruk (enkeltvis / grupper)
o La en spesialist / et utvalg spesialister evaluere (på oppdrag)
Til toppen
Elever som arrangører
Hvilke ringvirkninger har ESA på den enkelte skole?
o Modell for andre konserter
o Videreføring til nye elevkull
o Oppfølging av kulturkontaktene over tid
o Skolen som kulturarena
Hvilke overføringsverdier har ESA (musikk) til andre kunstarter?
o Som modell for teater, dans, litteratur, kunst, film
o I hvilken grad blir ESA benyttet også for andre kunstarter?
o Hvilke modifiseringer er aktuelle i denne sammenheng?
Til toppen
Kulturkontaktens rolle
Kartlegge et utvalg kulturkontakter
Hvilken rolle spiller kulturkontaktene i formidlingsarbeidet?
Hvilken formidlingsfaglig kompetanse har kulturkontaktene?
Hvilke rammevilkår arbeider de under?
Hvordan kan kulturkontaktenes kompetanse utvikles?